I dagens samfunn har kasseter og CD-plater forlengst blitt gammel teknologi, selv DvD-platene er noe man bare finner på en videoutleie butikk på en eller annen kiosk. Det virker som det bare er de spesielt interesserte som kjøper DvD-bokser med tv-serier eller generelle spillefilmer. Men likevel ser ungdom og unge voksne mer filmer, tv-serier og hører på mer musikk en for 10 år siden. Grunnen til dette er den økte bruken og tilgangen på datamaskiner og det at nesten hver hustand har tilgang på internett. Dette og at det i dag finnes uttallige delenettsteder som er lett tilgjengelig fører til at forbruken av serier, film, musikk og andre medier bare øker og øker.
De aller fleste av disse mediene er copyright beskyttet, dette vil si at det rett og slett er kriminelt å dele dette uten å betale opphaveren for dette. Fremdeles er det mange lovlydige nordmenn som laster ned forskjellige ting fra nettet. Hvem har vel ikke lasted ned en film til en filmkveld istedet for å leie den på den lokale kiosken? Hvor mange er det ikke som har albumvis av sanger av forskjellige artister liggende på Pc'n? Hvem trenger vel å måtte skifte cd-platen for å høre på forskjellig musikk? Gjør dette oss til kjeltringer eller såkalt datakriminelle? Dette er ikke lett å svare på, selv ikke når de store delenettsidene ikke får noen konsekvenser. Selv om opphavsmennene til The piratebay fikk 1 års fengsell og måtte betale 30 millioner svenske kroner i oppreisning, er fremdeles TPB online og like aktiv. Oss som privatpersoner kan faktisk bli pliktig til å betale millionbeløp om vi blir arrestert og siktet, men sjansen for dette er mindre enn å vinne i lotto, so hvorfor ikke bare laste ned alt vi bare orker?
I dataundervisningen i skolen følger det litt undervisning i dataetikk, og vi som lærere burde informere elevene om risikoen om ulovlig nedlasting og konsekvensene av dette. Men blir vi ikke da litt hyklerisk når vi selv er storforbrukere av "gratis" nedlasting fra disse nettstedene?
Christopher-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar